Et pappkrus har et kort liv som bruksgjenstand. Det fylles, drikkes og blir til avfall etter noen minutters nytelse. Pappkrusets hvilested er som oftest akkurat der dets brukbare liv tok slutt. Der det hensettes er starten på et nytt kapittel.
Den siste reisen begynner i en vinduskarm, på et biltak, rett i rennestenen og sjelden i avfallsdunken. Fra sin nye plass kan det danse i vinden, bli klemt flat av et bildekk, flyte som et skip på en elv av regn, speile seg i sølepytten eller forsvinne under en dyne av sne for først å dukke frem som et sikkert vårtegn.
Pappkrusets form og farger består. Det trosser elementene og lyser opp mot asfalt, kamuflerer seg på løvdekte gressplener og danner silhouetter mot ulike byrom.
Noen samler på frimerker og andre går tur med hunden. Christine går tur og samler fotoopplevelser av vakre, brukte og dødende pappkrus. En vakker pappkruskomposisjon i riktige omgivelser kan gjøre dagen fullkommen.
